Min mor fikk i jule/femtiårsdags gave av meg i fjor en fantastisk fin rasekatt av typen Norsk skogkatt….fabelaktig katt med en så langt lang liste over flotte utstillingsresultater…i tillegg er han en vanlig gå ut og inn katt…innimellom da han kommer inn ser han ikke akkurat presentabel ut…..men han stortrives med dette scizofrene livet….

Men forrige søndag gikk det da galt for gutten vår…han var ute på den vanlig kveldsrunden og jaktet mus slik flinke katter gjør da han plutselig befant seg bak bakbeinet på en hest….dette likte ikke hesten og sparket det den klarte…så Conrad katt kom hjem med brukket frambein og skader i ansiktet…Da bar det jo i full fart til vår alltid fantastiske dyrlege som stiller opp uansett når det måtte være….og han fikk lappet sammen pusen og sendte oss videre til Vet.høgskolen i Oslo for operasjon…

Så i går hentet vi hjem en litt redusert katt med nyfiksa frambein som han ikke skal belaste noe spesielt på 6 uker….og det første katten gjør når vi kommer hjem er jo selvfølgelig å gå til døra og be høylydt om å få komme ut….noe han selvfølgelig ikke får…da gikk han inn i buret (som er rigget til med sengen hans og en do i anledning at han må være i ro og ikke hoppe) , la seg ned i senga si med alle 4 labbene i været og furtet….

DETTE BLIR SEKS LANGE UKER……..både for katt og eier…..

Men det kunne ha gått mye verre….han brukte opp ett av kattens ni liv…han kunne fort ha brukt alle ni i en smell…bokstavelig talt