Hvil i fred kjære Conrad

Du ble født på ett klatrestativ på Høybråten 09.06.09 som første av 4 kattunger. Mamman din favoriserte deg fra dag en og allerede 2 uker gammel hadde du forsert «fødekassa» og satt fortvilet på gulvet og kom deg ikke tilbake til de andre.  Du var en spinnvill kattunge uten ro for du hadde ikke funnet mennesket ditt.

Jeg kjøpte deg som en julegave/fødselsdagsgave til min mor og da vi kom hjem til henne med deg ,gikk du ut av reiseburet ditt , kikket deg rundt og gikk rett bort til min mor og da hadde du funnet mennesket ditt…

Du og mor var uadskillelige, hun elsket deg over alt. Dere var gjennom mye iløpet av ditt korte liv. Mor var så redd for deg at hun reiste hjem fra jobb bare for å sjekke at du hadde kommet inn igjen om du ikke kom inn etter morraslufteturen din før hun dro.Du fikk aldri lov til å være ute om hun ikke var hjemme.

Jeg tok deg med på utstillinger og du gjorde det kjempebra…mor var så stolt da vi kom hjem med sløyfene du hadde vunnet….jeg husker at jeg gråt da du ble nominert til best in show første gangen….du var så nær å bli best in show…..desverre rakk du aldri bli det…

Turen til Skien glemmer jeg heller ikke for da bestemte du deg for at du skulle leke tromme med dusjkabinettet hele natta, noe som resulterte i at jeg fikk sove 1 time iløpet av hele natta og jeg hadde egentlig mest lyst til å lage pelslue av deg….men du var like blid…Du var alltid blid og glad du kjære gutten min

I fjor ble du sparket av en hest og ble hardt skadet.Men viljen din til å komme deg hjem til mor var så sterk at du kom hjem på tre ben med det fjerde benet brukket og du blødde fra munn nese og øye. Men du var en tøffing og greide deg gjennom det.

Du likte deg ikke som enekatt,da turnet du i taklampa og klatret på veggen. Så da du fikk 2 «søstre» var lykken din stor…du fanget mus og fugl som du dro med inn for å lære jentene å jakte….i starten fikk de døde mus , etterhvert fikk de levende mus som du lå og så på at de fanget etter du slapp de inn….mor var ikke så veldig glad for akkurat det da men….hun hadde nok taklet en million mus til om hun bare hadde fått beholde deg….

Den 06.12.11 kom mor hjem fra jobb og slapp deg ut slik at du skulle få ta den lille runden din….du gikk aldri lenger fra huset enn at vi så deg. 40 minutter senere fikk mor den verste telefonen hun kunne se for seg…det var en telefon fra dyreklinikken der en ung jente hadde kommet inn med Conrad etter at hun hadde kjørt på han i veien rett nedenfor huset ….dette er en blindvei uten trafikk, bare 2 hus til i gata, så det skulle egentlig ikke være mulig at du skulle bli påkjørt der, men skjebnen ville det andeledes.

Jeg er veldig glad for at hun som kjørte på deg tok deg med til dyreklinikken slik at mor slapp å finne deg på veien og ikke vite om du hadde lidd. Vi ble fortalt at du døde momentant.

Savnet etter deg er stort,det gjør vondt langt inni sjelen at vi aldri skal se det nydelige , blide og glade ansiktet ditt igjen.

HVIL I FRED KJÆRE GODE CONRAD

In life i loved you dearly,

in death I love you still

In my heart you hold a place no one could ever fill.

If tears could build a stairway and heartache make a lane

I´d walk the path to heaven and bring you back again

 

2 kommentarer om “Hvil i fred kjære Conrad

  1. Utrolig fint skrevet og jeg kjenner at det river langt inn i sjelen her jeg sitter. Ufattelig vondt å miste ett dyr og spesielt når det er ett dyr man har ett sånt bånd til!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s