av Monika Taarneby

Du kom inn i livet vårt som ett lite vindpust i midten av januar ,
lett som en fjær og sart som en sommerfugls vinger .
Stille og forsiktig krøp du innerst i hjertet vårt og satte dine silkemyke spor .
Avtrykkene var små men så endeløst store .
Vi koste , lekte , danset og sang .
Regnet med at tiden med deg skulle bli så lang så lang .
Plutselig ble du ett skremt lite dyr .
Du gjemte deg unna all lek og alt styr .
Vi gjorde alt vi kunne ,
men sto maktesløse og så at du visnet litt hver dag .
En nydelig tid
som med ett er forbi ,
ett hastig farvel
og tårer som svir
Jeg vet alt er over
du kan ikke bli….
HVIL I FRED VAKRE VENN