Tidligere i dag var jeg , B og barna på handlerunde. Masse matvarer, baby på armen og styr…slik det ofte er når man handler…..da jeg kom hjem lå det en melding til meg på fb som gjorde meg oppmerksom på hva som hadde skjedd etter vi var ferdig på butikken og som gjorde meg ekstremt stressa og glad på samme tid….

Navnet på dagen hverdagshelt er gjenngitt med tillatelse av henne.

Etter å ha avtalt hentested så kasta jeg meg i bilen og kjørte nedover til Brumunddal igjen…på kjøreturen ned raste tankene mine som ville hester…var hun den første som hadde funnet lommeboka, eller var det noen som hadde funnet den før henne og tømt den? Måtte jeg sperre alle kortene mine?Hva slags kort var det jeg hadde i lommeboken igjen?osv…

Da jeg kom ned til avtalt sted kom det en kjempekoselig ung dame med lommeboka mi i hånda….hun fortalte at hun hadde kjørt over den , det var slik hun hadde oppdaget den der den lå i veien…surrehue meg hadde lagt igjen lommeboka på taket på bilen da jeg satte Ingulf inn i bilen etter vi var på butikken . Den hadde falt av ett stykke fra butikken….den hadde åpnet seg i fallet , men den snille snille damen hadde plukka opp lommeboka og alt annet hun hadde sett…ett kjapt overblikk og jeg så at det manglet 2 lapper, 1 kort og 200 kr….resten av kortene og pengene var på plass….Min hverdagshelt fortalte meg hvor hun hadde kjørt på lommeboken, så etter å ha takket damen masse og spurt om hun ville ha finnerlønn, så tok jeg beina fatt og løp/jogga nedover til stedet lommeboka ble funnet for å se om jeg kunne finne igjen det som mangla…jeg misforsto litt hvor det var så jeg fikk en mye lengre løpetur enn jeg hadde trengt…tok ene siden av veien på tur nedover og den andre på vei opp igjen….da jeg nesten hadde gitt opp å finne noe på vei opp igjen, så så jeg en lapp i grøfta som var såpass hvit at den ikke hadde ligget der lenge- og det var legetimelappen min….litt lenger bort lå 200-lappen og bilvaskelappen….jeg kikka rundt i grøfta og enda litt lenger bort oppdaga jeg det manglende kortet og….PHU…alt ble funnet igjen…og jeg har fått meg unnskyldningen jeg trengte for å kjøpe meg ny lommebok da den jeg har fikk litt medfart i dag…

Jeg er så glad for at det var en ærlig person som fant lommeboka mi i dag….det er absolutt ikke alltid man er så heldig…

Da jeg spurte henne om hun ville ha noe for at hun hadde funnet lommeboka mi og tatt kontakt så svarte hun :

Nei, men jeg har ett ønske om at dersom jeg mister lommeboka mi , så er personen som finner den like ærlig og gir meg lommeboka mi tilbake…

Så min oppfordring til dere alle er :

Om du finner en lommebok, vær så ærlig og redelig at du gir lommeboka tilbake til den som eier den!!

Tusen tusen tusen takk til Nina Eftichia Evangelou som fant lommeboka mi og kontakta meg , slik at jeg fikk den tilbake…du er min helt i dag !! og i morra og mest sannsynligvis dagen etter det igjen og…

♥ ♥ ♥

#lommebok #mistet #hverdagshelt #ærlighet #redelighet

Jeg leste ett blogginnlegg om dette med bruken av ordet barnehagetante nå nettopp som fikk meg til å tenke på lærerinnen min fra barneskolen….Jeg gikk aldri i barnehagen som liten, men jeg husker at vi kalte lærerinnen vår på barneskolen for Frøken….Hele barneskolen kalte vi henne Frøken og helt til den dagen hun forlot denne jord så kalte jeg henne Fru Lehne, aldri med fornavn for det føltes unaturlig..Hun var Frue med store bokstaver helt til det siste….alltid velstelt på håret og med en gammeldags måte å snakke på…hun var ett av de mest fantastiske menneskene jeg noensinne har kjent. Hun husket alle sine elever, eller som hun kalte oss : alle barna sine…

I skolesammenheng var hun streng, men rettferdig…selv om vi selv følte det veldig så urettferdig da vi måtte pugge salmer….Jeg er fremdeles overbevist om at om hun hadde hatt utdannelsen slik at hun kunne fulgt oss hele veien ut videregående så hadde i allefall jeg gått ut med bare 6’ere…

Helt hvorfor vi kalte henne Frøken vet jeg nå ikke, siden frøken fra gammelt av ble brukt om ugifte kvinner, mens Fru Lehne var gift….

En kjapp liten runde med google og forklaringen fantes på Wikipedia:

Frøken (forkortet frk.) en en betegnelse som brukes om en ugift kvinne, og generelt om unge piker. Til ca. 1800 ble betegnelsen bare brukt om adelsdamer, men siden har den blitt brukt om alle ugifte kvinner. Tidligere ble kvinnelige lærere også kalt «frøken», noe som kom av at kvinnelige lærere opprinnelig overveiende var ugifte kvinner.

Hva gjorde vi før google dere? Jo, vi hadde lærerinner som Fru Lehne til å lære oss å bruke leksikon og andre oppslagsverk. Nå er det mange barn som ikke vet hva ett leksikon er engang…

Når jeg ser hvordan mange behandler lærerne i dag så blir jeg helt rystet…det er i mange tilfeller en veldig mangel på respekt og vanlig folkeskikk… Vi lærte at du skal ha respekt for de som er eldre enn deg…og det å være stille når læreren prater er vanlig folkeskikk…lurer på hvorfor den lærdommen er forsvunnet? Jeg hører om klasser der læreren bruker halve timen på å roe klassen såpass at det er mulig å starte undervisningen….hva er det for noe da? Om vi ikke var stille iløpet av ett par minutter etter at lærerinnen vår kom inn i klasserommet så ble vi sendt på gangen…og det å bli sendt på gangen var såpass flaut at vi lærte at vi skulle være stille når lærerinnen kom inn i klasserommet….trengte ikke mange turer på gangen for å lære det…Men det er vel ikke lov å sende barna på gangen lenger? Selvfølgelig så fungerer ikke dette for alle, det er jeg den første til å forstå ,  men det store flertall hadde ikke hatt vondt av en tur på gangen…

Nå skled jeg litt ut , men pytt…jeg får ikke lenger noen røde streker i margen for å skli ut litt…

For meg vil hun aldri bli lærerinnen, læreren, barneveilederen eller noen av de nye ordene for lærer, hun vil alltid være Frøken og Fru Lehne. Og Fru Lehne er ett navn jeg alltid kommer til å si og huske med respekt, fordi hun var den hun var….ett fantastisk menneske som så hver enkelt elev…

Evig respekt for Fru Lehne og jobben hun gjorde !

♥♥♥

#skole #lærerinne #respekt #folkeskikk

I dag tidlig så gikk Synne til bussen som hun pleier, men bare etter noe slik som 10 minutter etter at hun gikk så ringte hun meg. Hun starta samtalen med : Jeg vet ikke om jeg kommer tidsnok på skolen i dag. Jeg spurte selvfølgelig hvorfor og da fortalte hun meg at skolebussen hadde ikke greid å kjøre videre pga den speilglatte veien da den skulle kjøre igang igjen etter å ha sluppet på barna. Busssjåføren setter da på håndbrekket og går ut av bussen, antageligvis for å se hvordan han skal løse dette. Imens sjåføren er ute av bussen så begynner bussen med barna inni å skli bakover. Barna ble veldig redde og fortalte at det var skikkelig ekkelt å se på at rattet snurra mens de skled bakover uten sjåføren ved rattet. Heldigvis så stoppet bussen før den skled så langt at den sto i fare for å velte…

Jeg kom ned dit litt etterpå fordi drosjen til Magnus ikke kom forbi bussen og jeg måtte kjøre drosjen i møte med Magnus. Da jeg kom ned dit så viste det seg at sjåføren som kjørte bussen ikke kunne å legge på kjettinger, så han sto bare der og ventet på at noen skulle komme fra Hamar og legge på kjettinger for ham…og det skal jeg ærlig innrømme at jeg synes er for dårlig…man bør kunne å legge på kjettinger om man kjører buss på steder det er kjent at det kan være ekstremt glatt. Det er tross alt det mest dyrebare vi har som vi sender med bussen hver morgen…

Da hjelpen kom og fikk lagt på kjettinger for sjåføren så kunne bussen kjøre videre uten problemer…kjempeforsinka….

Det gikk bra i dag, men det kunne like fort gått skikkelig ille…glatta er skummel!!

#såpeglatt #is #skolebuss

Da har min Sony Ericsson Xperia Arc fått lov til å gå av med pensjon etter nesten 3 år…ikke det at den ikke virker lenger, men den begynte å bli himla treig…

Min nye telefon er også en Sony da dette er telefonmerket jeg liker best…mer spesifikt en Sony Xperia Z1 compact..

Telefonen kom i forrige uke, men fordi den gamle hadde vanlig simkort og dn nye krevde microsim så har jeg gått og trippa rundt i nesten ei uke og venta på at det nye simkortet skulle komme i posten…i går kom det endelig og jeg var superfornøyd , for nå kunne jeg endelig bruke den nye telefonen…men  jeg endte opp med å bli skikkelig irritert før jeg fant ut at de hadde glemt å aktivere det nye simkortet…så etter en time med banning fordi nye telefonen ikke virka og 5 minutter på telefon med kundeservice så var den nye telefonen oppe og gikk…

Den har masse fancy funksjoner jeg mest sannsynligvis aldri kommer til å bruke, men en ting jeg kommer til å bruke mye er kameraet…det er kjempebra og har masse stilige redigeringsmuligheter…satt og lekte meg med det i går kveld og her er ett bilde jeg redigerte på noen minutter …først får dere det originale bildet :

Og her er bildet etter bittelitt redigering :

Jeg tror nok at jeg og den nye telefonen kommer til å bli gode venner…om den ikke klikker for meg da 😉

En annen funksjon kameraet har er at den kan legge til effekter på bilder mens du tar de…så vi lekte jo litt med det i går og….bare se her :

Hvor nyttig det er kan jo diskuteres, men barna lo i allefall masse av de rare bildene 🙂

Det er også fisheyefilter man kan bruke … Jeg synes fisheye kan være veldig morsomt …Tiril ble en panter med fisheyefilteret :

SÅ jeg kan ikke si annet enn at jeg så langt er superfornøyd med den nye telefonen og lar den gamle gå av med pensjon med god samvittighet..

Det går til og med ann å prate i den

Tenk det 😀

#telefon #nytelefon #xperiaZ1compact #sony #bilder #telefonkamera