Jeg synes det er viktig å fortelle hvilken flott jobb Dyrebeskyttelsen gjør.
Denne historien starter flere år tilbake i tid. For en 4-5 år siden dukket det opp en hannkatt i bygda vår – ukastrert og sulten. Han var veldig sky, men vi merket på kattene våre at han var litt av en slosskjempe da de kom hjem med den ene skaden etter den andre. Denne hannkatten markerte overalt og ingen av oss fikk tak i ham . Dette blir jo ett irritasjonsmoment for alle etterhvert som ting blir ødelagt av hannkattmarkering.
Den første vinteren etter han dukket opp så jeg plutselig det jeg trodde var en katt med skabb utenfor kjøkkenvinduet her og i frykt for å få skabb på mine egne katter fikk jeg tak i ei felle for å fange inn denne tilsynelatende syke katten. Katten gikk i fella han og jeg så til min forferdelse at han hadde absolutt ikke skabb – han hadde blitt flekkvis barbert og sluppet ut selv om det var rundt minus 20 ute. Jeg ble rasende over at noen kunne gjøre noe slik. Samtidig fant jeg jo ut at denne hannkatten tydeligvis hadde ett hjem og jeg bestemte meg for å finne ut hvem som eide den. Både for å prøve å få dette mennensket til å kastrere katten og for å spørre om han hadde lyst til å gå rundt ute naken i 20 minus.
Da jeg skulle ta katten ut av fella så greide jeg dessverre å kløne skikkelig til og katten stakk av for meg. Jeg så ikke mye til ham på lang tid etter dette – han likte tydeligvis ikke å bli fanget i ett bur.
Men da neste sommer kom dukket katten opp igjen og den var om mulig mer sky enn før…samtidig var den veldig sulten og begynte å hoppe inn vinduet her på jakt etter mat hver gang det sto åpent. På dette tidspunktet fant jeg ut hvem som eide katten og tok meg en prat med ham og han lovde å kastrere katten sin . Han var ikke klar over at katten hans streifet flere kilometer sa han.
MEN, istedet for å ta ansvar og kastrere katten så flyttet eieren uten å ta med seg katten og den ble dermed hjemløs og om mulig enda mer intens i jakten sin på mat. Jeg snakket med flere og de hadde samme problemet hjemme hos seg.
Årene gikk og frustrasjonen over katten bare vokste hos flere, han ødela mye rundt her med markeringen sin – men ingen fikk tak i han da han ikke lenger var vant med mennesker. Vi kunne heller ikke ha vinduer åpne for da var han plutselig inne på matjakt. Og med tanke på hvor redd han var for mennesker så gikk jo ikke det så bra dersom han møtte på noen av oss innendørs.
Men så i sommer så fant jeg ut at jeg måtte prøve å få tak i katten slik at den slapp nok en vinter ute – og jeg slapp å få enda flere ting utendørs ødelagt – jeg har fortsatt ikke turt å sjekke kryploftet vårt da jeg så han forsvinne inn der fra tid til annen.
Jeg fikk tak i en felle og satte den opp. Det gikk ikke mange timer før han hadde gått i fella. Men klok at skade turte jeg ikke prøve å få ham ut i redsel for at han skulle stikke av denne gangen også, derfor ga jeg ham mat og vann inni fella.
Så tok jeg kontakt med Dyrebeskyttelsen. I ettertid vet jeg at jeg burde kontaktet de før jeg fanget inn katten da de ikke har flust med beredskapshjem på stående fot. Men den fantastiske damen hos Dyrebeskyttelsen avd. Hedmark kastet seg på telefonen og iløpet av dagen hadde hun funnet ett beredskapshjem til katten. Jeg puttet katten og fella i bilen og dro for å møte de reddende englene. Vi møttes på Espa og det er det som er blitt navnet til katten.
Dagen etter jeg leverte han så ble han tatt med til dyrlegen for å kastreres, chippes og undersøkes. Det viste seg at han hadde veldig mye infeksjoner i kroppen, innvollsorm, noen tær som hadde fått stygg medfart og øremidd. Så han måtte ha antibiotika i 10 dager. Han var kjempehoven i ansiktet.
Etter at han ble frisk nok til å komme ut sammen med de andre kattene i beredskapshjemmet så viste det seg at han var pga sin fortid veldig aggresiv mot andre katter så han ble derfor flyttet til ett annet beredskapshjem der det ikke var andre katter.
Han viser seg å være en katt med masse personlighet som elsker å kose. Han kan begynne å male bare du snakker til ham, elsker å bli børstet og godtar til og med å bli klødd på magen.
Og han er blitt en riktig så kjekk herremann som venter på sitt «For-alltid»hjem.
Jeg synes det bør berømmes hvor fantastiske disse menneskene er som åpner hjemmene sine for å redde de som trenger det. Jeg er veldig takknemlig ovenfor hver og en av de. Det er jo ikke kattens feil at tidligere eier er en skikkelig dust og da er det kjempefint at det finnes mennesker som gir katten muligheten til å oppleve at det finnes snille mennesker i verden også.
♥♥♥♥
#katt #dyrebeskyttelsen #flottemennesker #løskatt #hjemløskatt
Hverdagsvissvass, hobby og oppskrifter fra fjellet 