Forrige dagen da jeg kom i barnehagen for å hente Ingulf så kom han og en av lekekameratene hans løpende bort til meg så fort jeg gikk ut av bilen..eller rettere sagt så fort jeg hadde satt ett ben i bakken utenfor bilen. ‘Kan Ingulf være med meg hjem?’ spør lekekameraten meg før jeg har rukket å si hei til noen der.

Jeg regnet jo med at dette var noe gutta hadde prata om uten å blande inn noen av de voksne, så jeg svarte litt svevende med en gang. Så kommer mor til lekekameraten ut fra barnehagen og sier ‘Det går helt fint for oss altså, vi har ingen planer for ettermiddagen.’

Først så kjenner jeg at jeg blir litt stressa av tanken. Ingulf har aldri vært på besøk hos noen som ikke har kjent ham hele livet uten at i allefall en av oss vokse har vært der med ham. Så tenker jeg fort over om B trenger bilen til noe denne ettermiddagen slik at det evt kan bli vanskelig å hente gutten etterhvert. Tankerekka forteller meg at bilen er ledig, så da blir svaret mitt at joda, han kan da bli med dem hjem.

Vi prater litt frem og tilbake, utveksler telefonnummer, avtaler ca hentetidspunkt og jeg informerer om Ingulfs noe kjedelige diett-ettersom han stort sett bare vil spise brødskiver med smør. Så setter vi oss i hver vår bil og skal til å dra. Da åpner mammaen bildøren og sier ‘Han spiser banan’ . Jeg tror hun spør om han spiser banan, så jeg svarer at neei, ikke noe spesielt. ‘Jo, han spiser banan’ sier hun og da jeg kikker inn i baksetet på bilen hennes så ser jeg to gutter som sitter og gumler fornøyd på hver sin banan..Det var nesten så jeg ikke trodde det jeg så..

Så reiste vi hvert til vårt og jeg skal innrømme at jeg hadde verden største sommerfugler i magen på vei hjem. Det er rart med det…du vet at de han er med er trygge, gode voksne, men alikevel så er du utrolig spent på hvordan dette kommer til å gå…Sånn er det jo med alt som blir gjort for første gang.

Jeg var spent og skvatt litt hver gang telefonen ringte, men besøket gikk kjempebra. Gutta hadde lekt og storkost seg hele ettermiddagen og da jeg kom for å hente Ingulf så ville selvfølgelig ikke han være med hjem for han hadde det så gøy.

Etter litt lirking fikk jeg overtalt ham til å bli med hjem og da vi skulle dra så kom lekekameraten hans med en banan slik at Ingulf skulle ha niste på vei hjem. Jeg regna med at den kom han ikke til å spise siden kompisen ikke satt ved siden av og spiste banan, men så feil kan man ta.. Han spiste bananen med en gang han hadde satt seg inn i bilen og spurte til og med etter mer…

En spennende ettermiddag både for mor og sønn…mest for mor tror jeg…

Så nå har vi nådd enda en milepæl. Tiden går så alt for fort…

#fremskritt #tidengårforfort #barn #mamma #mammablogg #fireår #milepæl #lekekamerater #kamerater