Jeg stryker over din svarte pels
Men halen din slår ikke mer.
Øyelokkene dine er lukket igjen
Over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå,
Aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt, der er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
Og tårene drypper som blod,
Aldri mer skal det bli som før
Aldri mer oss to.
Som isende kulde inni meg
Kjenner jeg noe som dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,- jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før,
Jeg snur meg, du ligger så livløs og stille,
Du kommer ikke etter selv om jeg vil det.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn,
Hvem var det som sa «bare en hund»?

13,5 år etter jeg hørte at du tok ditt første pust, hørte jeg i dag at du tok ditt siste. Vår inderlig kjære Alfa har krysset regnbuebroen.
Tusen takk for alt Alfa. Det finnes ingen hund i verden som deg. Vi kommer til å elske deg og savne deg for alltid. Sov godt fineste Affen vår, det har du fortjent.
WM Alfaalfa 04.10.08 – 18.03.22