Perlemorskyer :)

I dag var jo den tradisjonelle «bytte gaver» dagen , så jeg tok med meg det som skulle byttes og kjørte ned til Brumunddal for å bytte…da jeg kom ned var jeg først innom posten og henta ut ei pakke,så måtte jeg jo innom Brumunddal sushi for litt lett mat. Der hadde jeg avtalt å møte ei venninne til lunsj. Etter vi hadde spist gikk vi til Møllasenteret slik at jeg fikk bytta gavene som trengte byttes. Når vi kom ut igjen fra senteret oppdaget vi perlemorsskyer….de er så utrolig vakre og jeg prøvde selvfølgelig å ta bilder av fenomenet.Desverre hadde jeg kun mobilkamera og ta bildene med :/.


Jeg prøvde også zoome inn med varierende kvalitet…..


Jeg husker godt første gangen jeg så en perlemorsky….det var på barneskolen og frøken tok oss med ut for å se på fenomenet….det at hun gjorde det var veldig spesiellt da hun var en streng oldschool lærerinne som så og si aldri tok oss med ut av klasserommet. Så da hun tok oss med ut så forsto vi alle at dette var ett veldig sjeldent og spesiellt fenomen.

Jeg har sett perlemorskyer noen ganger til iløpet av livet, og det er like spesiellt hver gang.

Jentungen kom hjem helt i hundre i stad og fortalte om de spesielle skyene hun hadde sett i dag , og da jeg kunne fortelle henne at de heter perlemorskyer så opprettholdt jeg status som mamma-allviter en liten stund til 😀

 

Hvil i fred kjære Conrad

Du ble født på ett klatrestativ på Høybråten 09.06.09 som første av 4 kattunger. Mamman din favoriserte deg fra dag en og allerede 2 uker gammel hadde du forsert «fødekassa» og satt fortvilet på gulvet og kom deg ikke tilbake til de andre.  Du var en spinnvill kattunge uten ro for du hadde ikke funnet mennesket ditt.

Jeg kjøpte deg som en julegave/fødselsdagsgave til min mor og da vi kom hjem til henne med deg ,gikk du ut av reiseburet ditt , kikket deg rundt og gikk rett bort til min mor og da hadde du funnet mennesket ditt…

Du og mor var uadskillelige, hun elsket deg over alt. Dere var gjennom mye iløpet av ditt korte liv. Mor var så redd for deg at hun reiste hjem fra jobb bare for å sjekke at du hadde kommet inn igjen om du ikke kom inn etter morraslufteturen din før hun dro.Du fikk aldri lov til å være ute om hun ikke var hjemme.

Jeg tok deg med på utstillinger og du gjorde det kjempebra…mor var så stolt da vi kom hjem med sløyfene du hadde vunnet….jeg husker at jeg gråt da du ble nominert til best in show første gangen….du var så nær å bli best in show…..desverre rakk du aldri bli det…

Turen til Skien glemmer jeg heller ikke for da bestemte du deg for at du skulle leke tromme med dusjkabinettet hele natta, noe som resulterte i at jeg fikk sove 1 time iløpet av hele natta og jeg hadde egentlig mest lyst til å lage pelslue av deg….men du var like blid…Du var alltid blid og glad du kjære gutten min

I fjor ble du sparket av en hest og ble hardt skadet.Men viljen din til å komme deg hjem til mor var så sterk at du kom hjem på tre ben med det fjerde benet brukket og du blødde fra munn nese og øye. Men du var en tøffing og greide deg gjennom det.

Du likte deg ikke som enekatt,da turnet du i taklampa og klatret på veggen. Så da du fikk 2 «søstre» var lykken din stor…du fanget mus og fugl som du dro med inn for å lære jentene å jakte….i starten fikk de døde mus , etterhvert fikk de levende mus som du lå og så på at de fanget etter du slapp de inn….mor var ikke så veldig glad for akkurat det da men….hun hadde nok taklet en million mus til om hun bare hadde fått beholde deg….

Den 06.12.11 kom mor hjem fra jobb og slapp deg ut slik at du skulle få ta den lille runden din….du gikk aldri lenger fra huset enn at vi så deg. 40 minutter senere fikk mor den verste telefonen hun kunne se for seg…det var en telefon fra dyreklinikken der en ung jente hadde kommet inn med Conrad etter at hun hadde kjørt på han i veien rett nedenfor huset ….dette er en blindvei uten trafikk, bare 2 hus til i gata, så det skulle egentlig ikke være mulig at du skulle bli påkjørt der, men skjebnen ville det andeledes.

Jeg er veldig glad for at hun som kjørte på deg tok deg med til dyreklinikken slik at mor slapp å finne deg på veien og ikke vite om du hadde lidd. Vi ble fortalt at du døde momentant.

Savnet etter deg er stort,det gjør vondt langt inni sjelen at vi aldri skal se det nydelige , blide og glade ansiktet ditt igjen.

HVIL I FRED KJÆRE GODE CONRAD

In life i loved you dearly,

in death I love you still

In my heart you hold a place no one could ever fill.

If tears could build a stairway and heartache make a lane

I´d walk the path to heaven and bring you back again