Til min datter


Min kjære jente, den dagen du ser jeg blir gammel,
ber jeg deg vennligst være tålmodig, men mest av alt, prøv å forstå hva jeg går igjennom.

Når vi snakker sammen og jeg gjentar det samme tusen ganger, ikke avbryte med å si: «Du sa det samme for et minutt siden» …

Da kan du prøve å huske de gangene da du var liten og jeg måtte lese den samme. historien … natt etter natt til du sovnet.

Huske da jeg måtte løpe etter deg,lage unnskyldninger og prøve å få deg til å ta et bad når du var bare en jente?

Når du ser hvor uvitende jeg er når det gjelder ny teknologi, gi meg tid til å lære og ikke se på meg sånn …

Husk, kjære at jeg tålmodig lærte deg hvordan du gjør mange ting som å spise riktig, kle på deg, gre håret og håndtere livets spørsmål hver dag …

Den dagen du ser jeg blir gammel, ber jeg deg vennligst være tålmodig, men mest av alt, prøve å forstå hva jeg går igjennom.

Hvis jeg skulle miste oversikten over hva vi snakker om, gi meg tid til å huske, og hvis jeg ikke kan, ikke vær nervøs, utålmodig eller arrogant.

Bare vit i ditt hjerte at det viktigste for meg er å være sammen med deg.

Og når mine gamle, slitne bein ikke lar meg bevege seg så fort som før, gi meg hånden din på samme måte som jeg tilbød deg min når du gikk dine første steg .

Når disse dager kommer, ikke føl deg trist … bare være sammen med meg, og forstå meg mens jeg kommer til slutten av mitt liv.

Med kjærlighet vil jeg verdsette og takke deg for gaven av tid og gledene vi delte.

Og med et stort smil og den enorme kjærligheten jeg har alltid hatt for deg, jeg vil bare si,

Jeg elsker deg for alltid min kjære datter …

 

 

Back to school og forberedelser rundt dette

Mandag starta barna på skolen igjen og søndag var det jo en del ting som skulle fikses….

Hår skulle stripes…

…og rulles opp….

 

Mandag morgen skulle det vikles ut igjen…

 

og på med de nye klærne….

Så var jenta klar for første dag i 5. klasse…

 

Magnus derimot var det ikke så mye styr med….han var nok litt trøttere enn gjennomsnittet….

 

Magnus hadde selv plukka ut skoene sine og han var kjempestolt av de….

meeeeen…om du ser godt på bildene så ser du jo krisa vi plutselig sto midt oppi….det er ikke kult å måtte forklare Magnus hvorfor han ikke kan bruke de nye skoene på skolestart…

Butikken hadde nemlig greid å sende med 2 venstresko….greit at Magnus har litt spesielle føtter,men så spesielle er de nå ikke….

Men etter en liten stund så fikk jeg da gutten til å ta på de gamle joggeskoene…med ett løfte om at jeg skulle komme på skolen med de nye så fort jeg hadde fått bytta de.

Så da var Magnus klar for første skoledag i 7. klasse

Men pga skoa så nekta han å smile på bilde til meg…..

Magnus kom hjem med brev fra skolen som ga forklaring til oss foreldre på en ganske skremmende hendelse i klasserommet til Magnus første skoledag.

Her kan du lese om hendelsen.

Kanskje kommunen begynner å prioritere litt anderledes nå….heldigvis hadde barna akkurat gått ut av klasserommet….

 

Vel hjemme etter skolen så må det settes bokbind på bøkene…

 

Magnus har ingen bøker, men er ivrig hjelper….

 

Første skoledag er vel overstått…og jeg tror barna synes det er godt å ha kommet igang igjen…

Nå, hvordan var din dag?

 

 

Den store overraskelsen

At åtte voksne mennesker greier å planlegge en overraskelse og ikke røpe noe eller forsnakke seg til det niende mennesket på en og en halv måned synes jeg egentlig er en kjempebragd….

I allefall når de åtte er meg og min nærmeste familie og den niende er min mor…som jeg forøvrig snakker med flere ganger pr dag på telefon…..

Bakgrunnen for overraskelsen var at mor mistet sin elskede Conrad rett før jul, for de som ikke kjenner oss ,så var Conrad en ildrød rasekatt av rasen Norsk Skogkatt….savnet etter Conrad har vært veldig stort…mor greier fremdeles ikke snakke om han uten tårer i øynene…

Og tilfeldighetene ville det slik at Conrads søster fødte en rød gutt for ca 4 mnd siden…..mor syntes han var så fin at hun ikke engang ville reise å se på ham fordi det gjorde vondt i hjertet at hun ikke kunne ta ham med hjem….

En og en halv måned før han var leveringsklar så var mor ute og spiste med Linda og hun snakket utrolig mye om denne røde kattungen, så da Linda kom hjem etter middagen ringte hun meg med ett ønske om at jeg skulle sette henne i kontakt med oppdretteren av den nevnte kattungen. Jeg sa at hun først måtte klarere ett evt kattekjøp med far, siden han også har bestemmelsesrett i huset 😉

Far sa ja og jeg ringte Nan for å booke kattungen på vegne av Linda. Da kom far med forslaget om at vi alle skulle bli med og spleise på katten.

Som sagt så gjort….vi slang oss med alle sammen og biddro med det vi følte vi hadde råd til…..så var den halvannen måneden vi skulle holde kjeft da…..

Som dekkhistorie ovenfor mor ble det sagt at katten var solgt til en fyr i Brasil. Med ett nødskrik greide vi alle åtte å ikke forsnakke oss før den store dagen…..

Så kom dagen «Joffen» skulle flytte hjem til mor….

Først avtalte Nan at hun skulle komme en tur til mor for å hilse på ….og jeg avtalt med mor at jeg skulle stikke innom en tur på ettermiddagen….

Nan møtte oss rett i nærheten og overleverte katten til oss før hun dro til mor….vi venta 10 minutter før vi kjørte bort. Så gikk jeg inn , for hun ventet jo at jeg skulle komme…etter at jeg har satt meg i sofaen så gikk det noen minutter før Øyvind og Roger kom inn døra…med Linda gjemt bak seg….Øyvind distraherer mor med å proklamere  at han stakk innom en tur og tok med seg Roger….samtidig sniker Linda seg inn på kjøkkenet….

Og ut fra kjøkkenet kommer Linda :

Mor kikker på henne og legger først ikke merke til katten hun har på armen….

Så ser hun katten og blir skikkelig irritert for hun ville jo ikke se katten før den skulle reise til Brasil….

Så røper vi for henne at den slettes ikke skal til Brasil, men at den skal bo hos henne….

Da kom det jo noen tårer og hun ble kjempeglad…..det gikk nok ikke helt opp for henne med en gang….for hun ble gladere og gladere utover ettermiddagen….

Mor har endelig fått en ny rødtopp

Sandra og Joachim kom etter en liten stund…de hadde dessverre ikke mulighet til å være der akkurat da «Joffen» ble overlevert….far og Bjartmar måtte jobbe….

 

Flere av oss måtte jo kose litt med «Joffen»

 

På slutten av dagen var «Joffen» veldig sliten og sovnet

…og våknet igjen med ett STORT gjesp….

Og til slutt poserte han for fotografen 😉

 

Så velkommen inn i familien (N)Tigersmilets fantastiske Fridtjof Bendiksen.

Jeg gleder meg til å ta deg med på utstilling 🙂

…og jeg er fortsatt veldig stolt over at mor ikke hadde den ringeste anelse 😀

Ett par smykker til…

Jeg har lett litt etter inspirasjon de siste ukene, men det er jo blitt ett par nye smykker…

Synne ville så gjerne at jeg skulle lage øredobber til henne til skolestart

og hun ville gjerne hjelpe til så da ble det ett samarbeid som resulterte i disse:

Synne lagde perleblomstene og jeg satte samme delene 🙂

Ellers så fikk jeg inn igjen ett par øredobber jeg solgte for en tid tilbake fordi damen reagerte på krokene…

Så nå er de byttet til 925s kroker,

og i samma slengen da så lagde jeg ett kjede som passet til øredobbene…

Damen ble kjempefornøyd  🙂

Jeg har også prøvd å jobbe med vaier for første gang og det likte jeg kjempegodt 🙂

Her er resultatet:

Steinene i dette armbåndet er kinesisk jade.

Jeg ble ganske fornøyd med dette armbåndet.

Hva synes du?