Didier er innekatt frem til han blir kastrert, så derfor er jo selvfølgelig alt som skjer ute veeeldig spennende…og han har minst ett forsøk på å komme seg ut hver dagen…

Så en dag i forrige uke fikk han bli med ut i hagen en tur….det at han måtte gå i bånd trakk nok ned litt, men jeg tror han koste seg alikevel….

Døm selv:

Om jeg gjemmer meg her så kanskje de glemmer at jeg er ute  😀

Og Didier er ganske god til å imitere Hubro 😀

Han koste seg max …selv om han ser ut som ei ugle rett før vi gikk inn igjen….

At åtte voksne mennesker greier å planlegge en overraskelse og ikke røpe noe eller forsnakke seg til det niende mennesket på en og en halv måned synes jeg egentlig er en kjempebragd….

I allefall når de åtte er meg og min nærmeste familie og den niende er min mor…som jeg forøvrig snakker med flere ganger pr dag på telefon…..

Bakgrunnen for overraskelsen var at mor mistet sin elskede Conrad rett før jul, for de som ikke kjenner oss ,så var Conrad en ildrød rasekatt av rasen Norsk Skogkatt….savnet etter Conrad har vært veldig stort…mor greier fremdeles ikke snakke om han uten tårer i øynene…

Og tilfeldighetene ville det slik at Conrads søster fødte en rød gutt for ca 4 mnd siden…..mor syntes han var så fin at hun ikke engang ville reise å se på ham fordi det gjorde vondt i hjertet at hun ikke kunne ta ham med hjem….

En og en halv måned før han var leveringsklar så var mor ute og spiste med Linda og hun snakket utrolig mye om denne røde kattungen, så da Linda kom hjem etter middagen ringte hun meg med ett ønske om at jeg skulle sette henne i kontakt med oppdretteren av den nevnte kattungen. Jeg sa at hun først måtte klarere ett evt kattekjøp med far, siden han også har bestemmelsesrett i huset 😉

Far sa ja og jeg ringte Nan for å booke kattungen på vegne av Linda. Da kom far med forslaget om at vi alle skulle bli med og spleise på katten.

Som sagt så gjort….vi slang oss med alle sammen og biddro med det vi følte vi hadde råd til…..så var den halvannen måneden vi skulle holde kjeft da…..

Som dekkhistorie ovenfor mor ble det sagt at katten var solgt til en fyr i Brasil. Med ett nødskrik greide vi alle åtte å ikke forsnakke oss før den store dagen…..

Så kom dagen «Joffen» skulle flytte hjem til mor….

Først avtalte Nan at hun skulle komme en tur til mor for å hilse på ….og jeg avtalt med mor at jeg skulle stikke innom en tur på ettermiddagen….

Nan møtte oss rett i nærheten og overleverte katten til oss før hun dro til mor….vi venta 10 minutter før vi kjørte bort. Så gikk jeg inn , for hun ventet jo at jeg skulle komme…etter at jeg har satt meg i sofaen så gikk det noen minutter før Øyvind og Roger kom inn døra…med Linda gjemt bak seg….Øyvind distraherer mor med å proklamere  at han stakk innom en tur og tok med seg Roger….samtidig sniker Linda seg inn på kjøkkenet….

Og ut fra kjøkkenet kommer Linda :

Mor kikker på henne og legger først ikke merke til katten hun har på armen….

Så ser hun katten og blir skikkelig irritert for hun ville jo ikke se katten før den skulle reise til Brasil….

Så røper vi for henne at den slettes ikke skal til Brasil, men at den skal bo hos henne….

Da kom det jo noen tårer og hun ble kjempeglad…..det gikk nok ikke helt opp for henne med en gang….for hun ble gladere og gladere utover ettermiddagen….

Mor har endelig fått en ny rødtopp

Sandra og Joachim kom etter en liten stund…de hadde dessverre ikke mulighet til å være der akkurat da «Joffen» ble overlevert….far og Bjartmar måtte jobbe….

Flere av oss måtte jo kose litt med «Joffen»

På slutten av dagen var «Joffen» veldig sliten og sovnet

…og våknet igjen med ett STORT gjesp….

Og til slutt poserte han for fotografen 😉

Så velkommen inn i familien (N)Tigersmilets fantastiske Fridtjof Bendiksen.

Jeg gleder meg til å ta deg med på utstilling 🙂

…og jeg er fortsatt veldig stolt over at mor ikke hadde den ringeste anelse 😀