Velkommen til Nederland

 

Av Emily Pearl Kingsley

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, Velkommen til Nederland.

Nederland ?!?,sier du. Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig , skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.

Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia.. og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene.ved Nederland.

 

Downs syndrom

Jeg har en sønn med downs og her er litt info jeg skrev i forbindelse med ett foredrag jeg  hadde på en ungdomskole for noen år siden.

Downs syndrom er en medfødt kromosomfeil . Bare 15 av 100 fostre med DS blir født, de resterende 85 ender i spontanaborter. Det blir født ca 50 barn med DS i Norge hvert år . Det er i gjennomsnitt 1 av 1000

Det finnes tre typer DS . Disse er Trisomi-21 , translokasjon og mosaikk .

Hva er trisomi-21 ?

Når kjønnscellene lages , hender det at begge 21 kromosomene går til en dattercelle . En av kjønnscellene får da 24 kromosomer og den andre 22 . Den siste dør etter befruktning fordi celler åpenbart må ha ett dobbelt sett av gener for å utvikle seg , unntaket er kjønnskromosomarveanlegg .

Ved sammensmelting med en vanlig kjønnscelle på 23 kromosomer vil den befruktede cellen få 47 kromosomer , derav i dette tilfellet 3 kromosomer nr 21 . Dette har gitt opphav til betegnelsen TRISOMI-21 , som er den vanligste formen for downs syndrom (95 av 100 tilfeller eller 95 % )

Trisomi-21 kalles den «ikke-arvelige» typen av downs syndrom , fordi foreldrenes kromosomer er normale . Ekstrakromosomet kommer i 2 av 3 tilfeller fra mor (eggcelle med 24 kromosomer istedet for 23 kromosomer ) og i 1 av 3 tilfeller fra far ( sædcelle med 24 kromosomer ) . De fleste fostre med 47 kromosomer ender som spontanaborter . Det er bare 15 av 100 som fødes .

Denne feilen opptrer ellers tilfeldig , og kan ramme hvem som helst . Det er likevel slik at risikoen for å få ett barn med downs syndrom er større jo eldre moren er . For mødre under 35 skjer det gjennomsnittlig i en fødsel av 1000 . For en kvinne på 20 år er risikoen litt mindre enn dette gjennomsnittstallet ; for en 35-åring er det litt større ( 3 fødsler av 1000 ). For eldre kvinner er risikoen atskillelig større . For en 40-åring er den 15 av 1000 , ved 45 år ca. 30 av 1000 og ved 50 år ca 100 av 1000 . De fleste barn med downs syndrom fødes likevel av unge foreldre dette fordi det er forholdsvis få eldre som får barn . Fars alder spiller trolig også en rolle , men i hvor stor grad er en ikke sikker på , den varierer oftest sammen med mors alder .

Gjentagelsesrisiko

For foreldre som har fått ett barn med trisomi-21 , viser statistikken at gjentagelsesrisikoen er noe høyere enn gjennomsnittet , mellom 1/2 % og 1 % høyere . Den øker også med alderen . For friske søsken er risikoen for å få barn med downs syndrom ikke større enn gjennomsnittet av befolkningen

Hva er translokasjon ?

En sjeldnere form for downs syndrom , er translokasjon . Kromosomtallet er da 46 , som normalt , men hele eller en bit av lange arm av kromosom 21 er forskjøvet i forhold til sin normale plassering . Translokasjon betyr forskyvning .

En skiller mellom tre typer translokasjoner , som tilsammen forekommer i 4 til 5 tilfeller av 100 barn med downs syndrom . I omtrent halvparten av disse tilfellene er en av foreldrene bærer av translokasjonskromosomet , og det vil da være en viss risiko for gjentagelse , avhengig av hvilke av de tre typene translokasjon det dreier seg om .

For den ene av disse typene , såkalt 21/21 translokasjon , er gjentagelsesrisikoen 100 % , dersom en av foreldrene er bærer . For de 2 andre typene , såkalt 14/21 og 22/21 translokasjon , er gjentagelsesrisikoen ca . 1 av 10

I de få tilfellene barnet har translokasjonskromosom , vil det være aktuellt å undersøke foreldre og andre familiemedlemmer for å finne ut om det er en arvelig translokasjon . Men en translokasjon kan ha oppstått ved kjønnscelledannelsen før befruktningen uten at foreldrene er bærere

Hva er mosaikk ?

En tredje og og enda sjeldnere form for downs syndrom er mosaikk , ca 1 av 100 tilfeller . Som navnet antyder er det bare en del av barnets celler som har 47 kromosomer . Kromosomforstyrrelsen oppstår i dette tilfellet etter befruktningen , dvs. under celledelingen i fosterperioden . Det vil være tilfeldig hvor stor del av kroppens celler som viser trisomi og hvor mange som er normale . Andelen av celler med 47 kromosomer sier ikke alt om evnenivå og utseende og kan variere fra prøve til prøve og fra vev til vev . Disse barna er oftest ikke så sterkt preget utseendemessig , og ofte er de heller ikke satt evnemessig så mye tilbake

Fellestrekk hos barn med Downs syndrom

Generelle fellestrekk for alle typene DS er at utviklingen går saktere , de er korte av vekst , har forholdsvis brede hender og føtter , korte fingre og tær, de har innoverbøyd lillefinger , flatt bakhode , skråstilte øyne , hvite sjatteringer i iris , større mellomrom mellom stortå og neste tå enn vanlig og smal gane slik at tungen ofte stikker litt ut fra munnen . Barn med downs syndrom er ofte slappe i muskulaturen og mange er passive om de får lov til det . Disse trekkene varierer selvsagt fra person til person , noen har få, andre har flere .

Tilleggsvansker

En av tre med DS er født med en spesiell hjertefeil og må ofte opereres som små . 5 % av de med DS dør før de er 5 år p.g.a. hjertefeil og andre koplikasjoner. Noen kan også være født med forsnevring på tolvfingertarmen (ca 10 %), dette oppdages fort etter fødsel og blir operert med en gang . De fleste med DS har dårligere immunforsvar og blir lettere syke . De har noe hyppigere vansker med syn og hørsel enn andre barn . Plattfot er nokså vanlig , og andre ortopediske problemer kan også forekomme

Man hører ofte at barn med downs syndrom er snille , musikalske og kjærlige. Noen av dem har nok slike egenskaper , i likhet med andre barn , men barn med downs syndrom er minst like forskjellige fra hverandre som andre mennesker er . Vi kan si det slik at når det gjelder personlige egenskaper er det lite som er typisk for barn med downs syndrom . De er også enkeltindivider med samme grunnleggende behov som andre barn , og med noen spesielle behov i tillegg , de er mer avhengig av ett stimulerende miljø enn andre barn er

Det å ha en sønn med DS er ingen dans på roser….det er mange kontroller man må på og trening og stimulering hver dag . Men man får så mye igjen for det . Å se barnet ditt utvikle seg og gjøre nye ting er premie nok . Og sønnen min er verdens hærligste(det sier vel alle om sitt eget barn) og det å få ett barn med DS er IKKE verdens undergang , det er så langt ifra det som du kan komme . Jeg elsker sønnen min og vil ikke bytte ham for noe annet i hele verden.

 

Hei, mitt navn er Fibromyalgi.

 

Jeg er en usynlig kronisk sykdom. Og jeg er nå blitt din følgesvenn for resten av livet. Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg. Jeg kan angripe deg hvor,når og hvordan jeg vil. Jeg kan tilføre deg voldsom smerte eller,om jeg er i godt humør,tilføre deg verking over alt.

Jeg husker godt når du og Energi løp omkring og hadde det morsomt sammen.

Jeg tok Energien fra deg og ga deg Utmattelse i steden.

Forsøk å ha det morsomt nå! Jeg tok til og med God Søvn fra deg og ga deg Fibro-tåke i bytte.

Jeg kan få deg til å dirre innvendig, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre har det behagelig.

Har du planlagt noe eller ser frem mot en spennende dag,så kan jeg også ta det fra deg.

Du ba ikke om å få meg. Av ulike årsaker valgte jeg deg. -kansje var det viruset som du aldri ble fri fra eller den bilulykken eller kansje år med ydmykelse og traumer? Hva som helst,jeg er her for å bli!!

Jeg hører at du vil gå til lege som skal gjøre deg fri fra meg. Jeg ler så jeg hikster!

Førsøk du bare! Du kommer til å måtte gå til mange,mange leger før du finner en som kan hjelpe deg på en effektiv måte. Du vil bli ordinert smertedempende medisin, sovetabletter, energipiller og vil bli fortalt at du lider av angst eller depresjon. Du vil bli anbefalt å prøve TNS, bli massert, og fortalt at om du sover og mosjonerer regelmessig kommer jeg til å forsvinne,tenke positivt, blir fornermet og oppmuntret til å «rette deg opp». VERST AV ALT, aldri å bli tatt på alvor når du klager til legen om hvordan du føler deg,hvor utmattende livet er hver eneste dag. Din familie,dine venner og dine arbeidskolegaer vil alle lytte til deg helt til de blir lei av å høre om hvordan jeg får deg til å føle det og hvilken utmattende sykdom jeg er. En del av dem kommer til og si slik som «å du har bare en dårlig dag!» eller «ja,ja, husk på at du ikke kan gjøre det samme som for 20 år siden!» uten at de har hørt det du faktisk sa for 20 dager siden. en del kommer sikkert til å prate bak ryggen din,mens du langsomt føler at du mister din verdighet i ditt  forsøk på å få dem til å forstå. Spesielt når du er midt i en samtale med et «normalt» menneske og har glemt hva det var du skulle si……

Til avslutning. (jeg hadde håpet at jeg kunne holde denne delen hemmelig,men regner med at du allerede har forstått det) den eneste plassen hvor du kan få noen støtte eller forståelse, ang. meg, er sammen med ANDRE MENNESKER MED FIBROMYALGI.

 

Dette hjertesukket er oversatt fra svensk.

 

Ærbødigst

Din Usynlige, Kroniske Sykdom.

Kvalitets-shopping :D

I dag har jeg og jentungen på 9 vært på Maxi på shopping mens storebror var med støttekontakta si…..du dæven som den lille dama kan bruke penger…..vi kom dit ca 1630…jeg var blakk, men jentungen hadde fått masse penger til jul som åpenbart brant skikkelig i lomma….iløpet av en time handla hu 2 monster high dukker….de to hun mangla….ca 20 øredobbpar, en knallrød lipgloss,en rosa leppepomade,en turkis og en rosa neglelakk, 10 hårspenner, ett belte, en pose med skjell, 2 nett med julesjokolade,en bukse til broren sin(ja hun er omtenksom og snill mot broren sin ),en kjempesøt topp,slush ,pølse til seg selv og til meg…hun insisterte på å betale min….men jeg fikk beskjed om at Burnen min kunne jeg betale selv 😛 . Jeg fikk såvidt lurt meg innom Kremmerhuset en liten tur og kjøpt meg to juletrekuler i glass….jeg elsker glasskuler,både nye og gamle….de var på salg og kosta 10 kr pr stk. Da erklærte den lille damen at nå var hun ferdig med å shoppe så nå kunne vi gå i bilen for hu var varm…..snodig det der etter supermaraton på Maxi 😀

Vi hadde en kjempekoselig shoppingtur hvor jeg bare var pengeadministrator og jentungen fikk handle akkurat hva hun ville uten at jeg stoppa henne …..men skal du lære å shoppe må du lære alle delene av shoppingen ….så hu bar sine poser og jeg bar min 🙂  Koselig koselig var det 🙂

Her er mine 2 nye juletrekuler 🙂

 

Fine ikke sant? 🙂

Min nye vekkeklokke

video:min nye vekkeklokke

Samboeren min er lei av at jeg misbruker snoozeknappen på vekkeklokka mi så han har kjøpt ny vekkeklokke til meg…og som du ser av videoen så må jeg faktisk finne igjen og sette på plass raketten riktig vei for å få stoppa den….vet ikke helt om jeg tør legge meg når denna skal vekke meg om morgenen…..fin??

Virkelig flott start på det nye året….eller ikke??!!!

Helt tilfeldig kikka jeg innom kjelleren før jeg skulle gå å legge meg og der var det VÅTT kan man si….krana til vaskemaskina hadde slått over slik at vannet fosset ned i utslagsvasken istedet for inn i maskina(eller sto i slangen slik det vanligvis gjør når jeg ikke vasker klær)….selvfølgelig hadde utslagsvasken tetta seg og vannet fosset over kanten på den og ned i 4 kgs esken med vaskepulver…og selvfølgelig utover hele gulvet….dette kjellerrommet er i tillegg lagringsplass for masse pappesker, skrot og stæsj vi ikke har plassert noe anna sted….og da passer det jævlig dårlig med 3 cm med vann over hele gulvet….sluket i gulvet sto det selvfølgelig en skittentøysdunk oppå slik at det rant unna med kanskje 5% effektivitet….så istedet for å sove så har jeg brukt den første natta på det nye året til å redde innholdet i søkkvåte pappesker og svabra vekk så mye vann som mulig….nå orker jeg ikke gjøre mer der før jeg har sovet litt, men det meste er redda eller kasta, alt ettersom …..flott start på det nye året……hmpf…

Perlemorskyer :)

I dag var jo den tradisjonelle «bytte gaver» dagen , så jeg tok med meg det som skulle byttes og kjørte ned til Brumunddal for å bytte…da jeg kom ned var jeg først innom posten og henta ut ei pakke,så måtte jeg jo innom Brumunddal sushi for litt lett mat. Der hadde jeg avtalt å møte ei venninne til lunsj. Etter vi hadde spist gikk vi til Møllasenteret slik at jeg fikk bytta gavene som trengte byttes. Når vi kom ut igjen fra senteret oppdaget vi perlemorsskyer….de er så utrolig vakre og jeg prøvde selvfølgelig å ta bilder av fenomenet.Desverre hadde jeg kun mobilkamera og ta bildene med :/.


Jeg prøvde også zoome inn med varierende kvalitet…..


Jeg husker godt første gangen jeg så en perlemorsky….det var på barneskolen og frøken tok oss med ut for å se på fenomenet….det at hun gjorde det var veldig spesiellt da hun var en streng oldschool lærerinne som så og si aldri tok oss med ut av klasserommet. Så da hun tok oss med ut så forsto vi alle at dette var ett veldig sjeldent og spesiellt fenomen.

Jeg har sett perlemorskyer noen ganger til iløpet av livet, og det er like spesiellt hver gang.

Jentungen kom hjem helt i hundre i stad og fortalte om de spesielle skyene hun hadde sett i dag , og da jeg kunne fortelle henne at de heter perlemorskyer så opprettholdt jeg status som mamma-allviter en liten stund til 😀

 

Hvil i fred kjære Conrad

Du ble født på ett klatrestativ på Høybråten 09.06.09 som første av 4 kattunger. Mamman din favoriserte deg fra dag en og allerede 2 uker gammel hadde du forsert «fødekassa» og satt fortvilet på gulvet og kom deg ikke tilbake til de andre.  Du var en spinnvill kattunge uten ro for du hadde ikke funnet mennesket ditt.

Jeg kjøpte deg som en julegave/fødselsdagsgave til min mor og da vi kom hjem til henne med deg ,gikk du ut av reiseburet ditt , kikket deg rundt og gikk rett bort til min mor og da hadde du funnet mennesket ditt…

Du og mor var uadskillelige, hun elsket deg over alt. Dere var gjennom mye iløpet av ditt korte liv. Mor var så redd for deg at hun reiste hjem fra jobb bare for å sjekke at du hadde kommet inn igjen om du ikke kom inn etter morraslufteturen din før hun dro.Du fikk aldri lov til å være ute om hun ikke var hjemme.

Jeg tok deg med på utstillinger og du gjorde det kjempebra…mor var så stolt da vi kom hjem med sløyfene du hadde vunnet….jeg husker at jeg gråt da du ble nominert til best in show første gangen….du var så nær å bli best in show…..desverre rakk du aldri bli det…

Turen til Skien glemmer jeg heller ikke for da bestemte du deg for at du skulle leke tromme med dusjkabinettet hele natta, noe som resulterte i at jeg fikk sove 1 time iløpet av hele natta og jeg hadde egentlig mest lyst til å lage pelslue av deg….men du var like blid…Du var alltid blid og glad du kjære gutten min

I fjor ble du sparket av en hest og ble hardt skadet.Men viljen din til å komme deg hjem til mor var så sterk at du kom hjem på tre ben med det fjerde benet brukket og du blødde fra munn nese og øye. Men du var en tøffing og greide deg gjennom det.

Du likte deg ikke som enekatt,da turnet du i taklampa og klatret på veggen. Så da du fikk 2 «søstre» var lykken din stor…du fanget mus og fugl som du dro med inn for å lære jentene å jakte….i starten fikk de døde mus , etterhvert fikk de levende mus som du lå og så på at de fanget etter du slapp de inn….mor var ikke så veldig glad for akkurat det da men….hun hadde nok taklet en million mus til om hun bare hadde fått beholde deg….

Den 06.12.11 kom mor hjem fra jobb og slapp deg ut slik at du skulle få ta den lille runden din….du gikk aldri lenger fra huset enn at vi så deg. 40 minutter senere fikk mor den verste telefonen hun kunne se for seg…det var en telefon fra dyreklinikken der en ung jente hadde kommet inn med Conrad etter at hun hadde kjørt på han i veien rett nedenfor huset ….dette er en blindvei uten trafikk, bare 2 hus til i gata, så det skulle egentlig ikke være mulig at du skulle bli påkjørt der, men skjebnen ville det andeledes.

Jeg er veldig glad for at hun som kjørte på deg tok deg med til dyreklinikken slik at mor slapp å finne deg på veien og ikke vite om du hadde lidd. Vi ble fortalt at du døde momentant.

Savnet etter deg er stort,det gjør vondt langt inni sjelen at vi aldri skal se det nydelige , blide og glade ansiktet ditt igjen.

HVIL I FRED KJÆRE GODE CONRAD

In life i loved you dearly,

in death I love you still

In my heart you hold a place no one could ever fill.

If tears could build a stairway and heartache make a lane

I´d walk the path to heaven and bring you back again